east

i:st 1. noun

1) (the direction from which the sun rises, or any part of the earth lying in that direction: The wind is blowing from the east; The village is to the east of Canton; in the east of England.) øst, østlig del

2) ((also E) one of the four main points of the compass: He took a direction 10° E of N / east of north.) øst

2. adjective

1) (in the east: the east coast.) øst-, østlig

2) (from the direction of the east: an east wind.) østlig

3. adverb

(towards the east: The house faces east.) (mot) øst, i østlig retning, østpå, østover

- easterly

- eastern
- easternmost
- eastward
- eastwards
- eastward
- the East

øst

I

subst. \/iːst\/

1) (kompassretningen) øst, østlig del, østside, østlig retning

• the sun rises in the east

solen står opp i øst

• the wind is in \/ comes from the east

vinden er østlig \/ det blåser en østlig vind

• England is bounded on the east by the North Sea

England grenser i øst mot Nordsjøen

• from the east

fra øst \/ østfra

2) (spiller i bridge) øst, Øst

the east of den østlige delen av, Øst-, øst-

• the east of England

Øst-England, det østlige England

in the east of i den østlige delen av

on the east of på østsiden av

out East til Østen

• they went out East some years ago

de dro til Østen for noen år siden

to(wards) the east mot øst, østover, i østlig retning, østerut (i sjøfart)

to the east of øst for

II

adj. \/iːst\/

østlig, østa-, østre-, øst-

• on the east coast

East Øst-

the east side østsiden

east wind østlig vind, østavind

III

adv. \/iːst\/

østpå, mot øst, fra øst

• go\/travel east

dra\/reise østover

due east rett\/like mot øst

east of øst for, østenom

further east lenger øst(over)

lie east and west strekke seg fra øst til vest

north by east nord til øst